For det har for tiden vært mye fokus på priser. Folket i Ecuador kjemper litt ekstra i disse tider med det daglige brød på grunn av nedgangen i verdensøkonomien. Matprisene har generelt økt, og det er spesielt én vare som gir utslag. Prisen på ris har økt fra 10,- til 35 cent på kort tid. Det høres kanskje ikke så fatalt ut, men det merkes på kroppen til folket som lever rundt FNs fattigdomsgrense på 2 dollar dagen. Man må også legge til at denne befolkningen stort sett baserer sin kost på ris, derfor svir denne prisøkningen selvsagt ekstra vondt. For oss volontører går likevel livet sin vante gang uten noen slags nød. Verden er urettferdig... det er et faktum, men enkle grep kan gjøres for å bringe smilene i slummen på banen igjen.
I og med denne generelle økningen av priser, senket i forrige misjonsalliansens fotballskole prisene betraktelig. Den månedlige prisen på 3 dollar, ble dumpet til 1 dollar og livet på våre 3 baner kunne igjen myldre.
Hvorfor tar vi egentlig penger for en slik fotballskole spør du kanskje? Hvorfor kan ikke dette være en gave fra rike Norge? Det kunne vi lett ha klart, men skolen ville fort falt sammen den dagen misjonærene Bjerkheim & co returnerer til den nordlige halvkule. Eierforholdet som opparbeides hos lokalbefolkningen er rett og slett essensen for dette arbeidet. Pengene går til å holde baner og utstyr vedlike, samt å lønne alliansens 4 trenere.
Bildet over viser vår nye storstue i Tiwinsa, som i dag , fredag, samlet over 150 barn og voksne for en liten innvielse. Lagene fra de ulike områdene fikk brynt seg på hverandre, med oss volontører i dommerrollen. Nok en minnerik dag i Flor de Bastion & omegn. Stort!
Amen

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar