Ballen triller...

Ballen triller og den triller nydeligere enn noen gang. Misjonsalliansens fotballbaner er på nytt fylt med sprelske unger i alle farger og fasonger. På sidelinjen står 3 snes med vel så engasjerte foreldre og som dere ser på bildet er det mødrene som står for majoriteten. Rimelig sentrert står det likevel én mann. Banemann Felix, med hånden i været, tar scenen og gir de viktige instruksene som omhandler treningsoppmøte, misjonsalliansens fotballverdier, kleskode og ikke minst priser.


For det har for tiden vært mye fokus på priser. Folket i Ecuador kjemper litt ekstra i disse tider med det daglige brød på grunn av nedgangen i verdensøkonomien. Matprisene har generelt økt, og det er spesielt én vare som gir utslag. Prisen på ris har økt fra 10,- til 35 cent på kort tid. Det høres kanskje ikke så fatalt ut, men det merkes på kroppen til folket som lever rundt FNs fattigdomsgrense på 2 dollar dagen. Man må også legge til at denne befolkningen stort sett baserer sin kost på ris, derfor svir denne prisøkningen selvsagt ekstra vondt. For oss volontører går likevel livet sin vante gang uten noen slags nød. Verden er urettferdig... det er et faktum, men enkle grep kan gjøres for å bringe smilene i slummen på banen igjen.

I og med denne generelle økningen av priser, senket i forrige misjonsalliansens fotballskole prisene betraktelig. Den månedlige prisen på 3 dollar, ble dumpet til 1 dollar og livet på våre 3 baner kunne igjen myldre.

Hvorfor tar vi egentlig penger for en slik fotballskole spør du kanskje? Hvorfor kan ikke dette være en gave fra rike Norge? Det kunne vi lett ha klart, men skolen ville fort falt sammen den dagen misjonærene Bjerkheim & co returnerer til den nordlige halvkule. Eierforholdet som opparbeides hos lokalbefolkningen er rett og slett essensen for dette arbeidet. Pengene går til å holde baner og utstyr vedlike, samt å lønne alliansens 4 trenere.

Første dag på treningsfeltet etter prisnedgangen. Her er jeg i flott samspill med en av mange andre som dukket opp, dog i dongerishorts. Ga han et tips om å bytte til et litt lettere materiale til neste trening. Anyways, ballene på banene triller som aldri før. 120 barn dukket opp på trening mandag ettermiddag, noe som knuser de 15, som til vanlig har dukket opp de siste månedene.


Bildet over viser vår nye storstue i Tiwinsa, som i dag , fredag, samlet over 150 barn og voksne for en liten innvielse. Lagene fra de ulike områdene fikk brynt seg på hverandre, med oss volontører i dommerrollen. Nok en minnerik dag i Flor de Bastion & omegn. Stort! Siste del av innlegget dedikeres til de som orker alt i Herren. Har denne våren måttet følge 4 divisjon gjennom internett og speaker.no, noe som ikke alltid er like lett. Men gutta der hjemme gjør virkelig jobben og topper divisjonen med 10 poeng etter 4 kamper. Ballen ruller også Oldenborgs vei!

Amen

Min sjanse!?

En bataljon fra sørlandet har den siste uken okkupert badebassenget vårt her på casa alianza. Det høres kanskje litt slitsomt ut, men det viste seg å bli... interessant . Etter en "lang" dag på jobb fristet vårt lukrative boblebad for første gang. Problemet var at det allerede var stappet med to godt voksne karer. Det var allikevel for sent for å snu... jeg hadde allerede retningen mot boblebadet og det ville se dumt ut med en vending av typen 180 grader nå. Jeg satte meg dermed ned sammen med gutta å begynte med vanlig bli-kjentkonversasjon. -Hvem er det så jeg sitter i bassenget med?

Mann 1: Viser seg å være vendøling med Gjøran til fornavn. Hjemstedet hans er Eikeland... faktisk der hvor min bestemor Olaug kommer fra. Eikeland har også en plass i hjertet mitt siden jeg har feriert her titt og ofte. Det viser seg herved at jeg sitter i et boblebad i Ecuador sammen med èn jeg har felles grandonkel med... Er ikke det stort?!

Mann 2: Hva snakkes det om i et boblebad med tre menn? Jo, som på alle andre plasser.... fotball. Mann 2 liker tydeligvis fotball og har visst drevet med det en god periode. Han presenterer seg som Tore og jeg får en kjapp link til Tore Løvland. Det er faktisk han! Høyrebacken på Start som har spilt langt over 200 kamper og som jeg alltid benyttet meg av på Championship Manager, i sesong 94/95. Jeg sitter halvnaken ved siden av klippen i Startforsvaret på tidlig 90-tallet, kanskje uten at det i seg selv gir meg noen spesiell glede. Det er attp[til noen kilo siden han var profesjonell, men jeg slenger alikevel opp et lite halleluja, samtidig som jeg ber en bønn om at mitt talent som fotballspiller vil vise seg for Tore i løpet av hans opphold her. Vil jeg få muligheten til en gang å spille på Sør Arena og kanskje bli intervjuet av nettopp Løvland i pausen. (For uvitende er det nemlig han som har pauseunderholdningen på Sør Arena) Vil jeg få sjansen?



Bønnesvar fra vår Herre! En tydelig positiv og motivert Kristiansen er med i startoppstillingen når et nykomponert Norge møter Ecuador på en av misjonsalliansens canchaer. Prøvde på beste John Arne Riise maner å komme nærmest stjerna på lagbildet, men det er volontør Haanes som stikker av med kremplassen. Synes for så vidt at det er greit siden han også har et gult og sort hjerte. Løvland er plasser som nr. 2 nede f.h.


Siste forberedelser før kamp må unnagjøres og læregutten følger nøye med sin læremesteren. Ser rolig og behersket ut, men hjertet hopper på innsiden. 1. omgang kan oppsummeres med at Ecuador scorte, mens jeg lå nede med kneskade på motsatt banehalvdel. Hvordan målet kom får en annen blogg ta seg av...

Jakten på utligningen var lang, men vikingen fra Start ville aldri gi opp håpet. 5 min før slutt får vi indirekte frispark på 16m-streken. Jeg ser mitt snitt til å rekomendere Start-vippen, men blir blankt avvist: -Det e for nærme, rægge igge å duppe. Tore har talt og jeg nøyer meg med å dytte ballen langs bakken ca 75 cm. Løvland kommer i hundre og dundrer ballen nede i venstre hjørnet. Greit mål, men det er vel assisten som vil bli husket. Dommer blåser av for ordinær spilletid på stillingen 1-1 og kampen må avgjøres på straffer.

Nok en gang ser jeg dette berømte snittet til å vise hva jeg er god for. Jeg ber pent Oddvar og Tore om å få vokte buret, og de er positive til tanken. Jeg slenger på meg den grønne keeperdrakta og venter på første skudd. Playmakeren på Ecuadors lag tripper blærete opp for å eksikutere første ball i mål..., men nei! Med et nydelig tigersprang parerer jeg på flott maner i god Ravellistil. Nok et halleluja stiger opp til min Herre.


Tore går i bræsjen for Norge og lurer, lett, Ramon i målet. 2-1 til Norge og vi har tilsynelatende full kontroll.

Men så begynner Johan å gjette hjørner. Og som du selv ser ... av typen feil. Målene renner inn, samtidig som ei på laget vårt også var uheldig og feilet. På stillingen 5-6 ser jeg at Tore Løvland er skuffet over det jeg viser i buret. Jeg må handle... Jeg kaster hanskene og stjeler volontør Andrea's straffe, mens hun enda knyter skolissene.

Her har dere avgjørelsen! Johan blir helten på bloque 17... Med et halvt ecuadoriansk hjerte setter jeg straffen med vilje i tverrliggeren. Ecuador går amok! Idrettsgleden kunne ikke blitt vakrere...

Mine sjanser i Start er talte, men min fremtid her i Ecuador har så vidt begynt. Klubbene står i kø...


Amen